Jakthistorie 2004

Jakthistorie 2004Eg Toby og Jan va så heldig i år å få låne en hytte på Finnmarksvidda. Det va jo nokka langt å gå men siden 37 år gamle skanka ennå fungerte sånn noenlunde starta vi med godt mot. Med håp om å komme seg inn i terrenget før julestria starta fikk vi transport over et vann med motorbåt. Været va no sånn passelig med orkan og vannrett regn. Båten va så nedlessa at det minna om en fullstappa lofotsjark på hjemveien med fribord på ca 2,3 cm. Jan som e skipper og har rodd før i egen jolle va trillrund i øyan, likbleik om nebbet, og lurte på om ikke det va på tide å lense snart?, vi andre landkrabba smilte mot sjøen som slo inn over båten og trudde det skulle være sånn. Skipperen på båten, en trivelig lokal værbitt kar hadde tydeligvis vært ute i dårlig vær før og ensa ikke uværet. Toby som va utstyrt med gjennomsiktige bommullsklær va gjennomvåt som en kokt frosk når vi kom over vannet. Eg va selvfølgelig sist om bord (som vanlig) og blei plassert fremme i baugen sammen med hundan, eg ska ikke kommentere kossen vi så ut men eg drakk ikke vann før langt ut på kvelden dagen etter en gang.

Vi va veldig spent på Toby som ikke har jakta før men vært kommentator i baktroppen og vært frustrert over min og Jan`s lurvete skyteteknikk. Toby hadde slått på stortromma og kjøpt seg supermoderne italiensk hagle som eg og jan hadde studert med stor undring og andekt. Det viste seg at det ikke bare var hagla som var moderne men også toby`s eminente skyteteknikk. Rypene ramla som telefonkataloga og sekken til Toby blei tung. Han blei meir og meir "seggen" i knærne, og begynte å protestere og trua med å skyte i myra i de neste situasjonan for å slippe tyngda av sekken. Toby seig lengre og lengre ned i myra og ut fra gåarlaget ga vi han tilnavnet MMT (Mihkolas Mahtte Toby).

I sekken hadde vi med vom til hundan, rett og slett råe kutarma! Eg hadde pakka dem i 6 stk coop plastposa og knytta dem (for så vidt) omhyggelig igjen. Vom posen lå (tilfeldigvis) i Jan`s sekk. Da vi kom frem og begynte å pakke ut, åpenbarte det seg en umiskjennelig duft. Det hadde gått hull på vomposen og innholdet hadde selvfølgelig spredt seg omhyggelig over Jan`s klær. Voi for en ulykke!!!! det stanka tarminnhold av Jan og han som e midt i kjærringleitaralderen bekymra seg over odøren. Eg måtte trøste han med at det i alle fall va 4 mil til nærmaste brukbare kjerringemne så han kunne slappe av.

Hundan som åt tarman va no i alle fall glad så dem slepp å bli like tynn og gjennomsiktig som lokalavisa etter en ukes jakt.Toby sa det blir helt fantastisk å være på jakt, tenkt en kan gjøre som en vil i en hel uke og sove helt til Roald våkner. I bekymring for nattesøvn med erfaring av yrkessnorking og ankerkjetting fant vi heldigvis en høvelig plass for Toby, en slagbenk av passelig lengde og med et lokk som kunne legges over for å eliminere jordskjelv heile natta, nedi benken plasserte vi kameraten og nå sov vi som gamle tannbørsta heile natta.

Tidlig stod Roald opp og i jaktlystens galskap kom han i skade for å si til guttan at klokka va 10, Ti ? sier jan og sprett opp og begynner å få på seg skoan. Toby ante ugler i mosen og snudde seg under slagbenklokket og fortsatte sitt arbeid. Vi kom oss utafor hytta skaut de første rypene og oppdaga at naboan ikke hadde stått opp. Når det smalt kom hyttedøra i nabohytta på vid gap og ut kom naboan som prosjektila i kvitmakkoen henganes på knærne med hagla og fuglehunda klar. Dem står no i alle fall opp i anstendig tid!! sa Toby . Vi fikk mange flotte situasjona og Toby fortsatte med sine "telefonkatalogskudd". Roald blei hes i stemmen og hørtes ut som Knut Borge der han prøvde å få hundan til å unngå knallapportering. Vilja viste seg som den store dronninga der ho gikk fra situasjon til situasjon og pekte ut rypene med en stoisk ro, nesten som Vidar Theisen som pekte og sa "det er i Finnmark det er best" Søndag hadde vi sabbat og innetjenste, rypene treng også helg og vi kosa oss i hytta og fora hundan opp til mandagen.

Ut på formiddagen ca kl 03:30 våkna Jan, han fyrte i ovn og smurte brød. Toby i slagbenken mente at vi i alle fall burde vente til natta hadde starta før vi stod opp. Rypesteggene prata utenfor hytta og Jan sa at det va lys i nabohytta. Det fikk fart på Roald som stod klar i uniformen på et øyeblikk. Toby lurte på om han kunne bruke egenmelding i dag; for storskyttera blir ikke sånt innvilget sa eg . Kaffekjelen blei kokt og brødskivene fortært. Mens vi venta på kompisen strekte vi oss på benken og det viste seg at det va no likevel Toby som va først ute med hagla klar. Det va kaldt, marka va frosen og det fantes ikke vitring. Hundan sprang forbi rypene og vi støkka fugl. Toby med 2004 modell hagle skaut plutselig hull i lufta. Han trekte seg i all stillhet bak dievva og tørrtrente med hagla, vi måtte rope til han at det va helt naturlig å bomme, og at "vi e no like glad i deg likevel". Eg hadde magetrøbbel og måtte i all hast bak stein på krokbjørka. Toby kommenterte at eg måtte huske å heise bjellan opp på fanget for vi va langt unna oppvarma "baillvaskarstamp" Mens eg satt der og trøkte og så ut over endeløse vidder kom Vilja brått frem bak stein i avanse på ryper, bakken levde plutselig rundt meg av langhalsa ryper som sprang i alle retninger. Da det kokte over for den ellers stødige madammen, observerte dem Elvenes sjøl hoppanes som en bedugget kenguru med buksa på knærne mens han prøvde å få kontroll på utysket, siiiiiit!!! (Pluss nokka glosa som egentlig ikke egne seg på trøkk)

Toby fraus på fingran og sa han hadde glemt de nye fingervottan som sin kjære mor hadde strikka til han. Han sa vemod i stemmen; "Det blir med meg som med han Laurits Simonsen, han gifta ikke seg for moderen døde, da va han helt nødt for ingen strikka votta eller baka brød lengre. Vel vi hadde en utrolig fin dag, rypene ble ikke tam før ut på ettermiddagen og da ble sekken full på et øyeblikk og vi traska mot hytta.

Tirsdag surra vi rundt hytta, sagde ved, rydda og va primitiv, Eg va ute en liten ettermiddagstur med god uttelling. Vi var invitert til naboan ut på kvelden for å se på en særdeles viktig fotballkamp. Eg va vel den einaste som i grunnen verken va interessert eller forstod meg på fotball., så vi måtte tørrtrene på "ord og uttrykk". Toby va superinteressert læremester som forklarte med stor entusiasme og innlevelse om Rosenborg og høyreback. Når vi kom frem stod aggregatet og surra på trappa som på en byggeplass. Naboan va akkurat kommet inn fra jakta; sliten og svett satt dem i "kvitmakkoen" benka foran TV`n med suppeskeia i handa. Vi skulle fiske på hjemveien. Jan hadde tatt med en einaste sluk inn på fjellet og den hadde han selvfølgelig mista (som vanlig)

Onsdag va det så sterk vind at vi drøyde ut på dagen før vi starta ut. Hundan fungerte helt utmerket og ga oss mange fine situasjoner. På kvelden lagde vi andesuppe (Donald duck a la luoppojieggi ) med løk, bacon, chili, einebær, tyttebær o creme fraiche. Toby debuterte som slakter og fjærplukker, mens Jan kutta løk så tåran skvatt. Etter at vi hadde trilla som forspiste hvalrossa på benken klyvde vi ved med Jan`s medbrakte 100 gr tannpirkerklyver, Øksas enorme størrelse gjorde at kubban blei sagd kortare og kortare og ligne vel mer på blomsterdekorasjonsunderlag enn vedkubba. Vi var no enige om at vi hadde fått nok rype og resten sku få "prate" og lage flere kull til neste år.