Vel utpå igjen, nugla funka bra og jan va igjen som utkikksmann. Vi la kursen over åpent hav og sikta på et sund i fjerne. Jan sjekka gps`n og fant ut at vi klarte å holde 6 knops fart. Midt ut på det store uendelige havet ble det plutselig bråstopp. Utkikksmannen hadde sovna, og vi va tydeligvis gått på et skjær. Vi kom til oss sjøl i en dunge i baugen, hundan va skremt på svøm men vi levde.
Den solide båten sto han av, men splinten hadde tydeligvis tatt kvelden. Nå va gode råd dyre, kem hadde verktøy? Ingen. Jeg rota gjennom lommene og fant av alle ting en oppvaskkost!! Kosn den hadde havna der ska eg ikke gå nærmare inn på for uinnvidde, men den duga til oppgaven og etter litt knoting og nivelering kom propellen i drift igjen.
Vi jakta og gikk, hundan gikk større og større, men nesten ingen fugl å se, et svart år, men vi fortvilte ikke, fant moltebær som vi stabla i 2 nyanskaffa tyttebærspann og nyta det varme været. Gåsetrekk va det nok av men dem gikk med høyde på 10000 fot med stø kurs mot sør og va langt utenfor skuddhold
Vel tilbake spiste vi moltebær og laga moltebærsaft som egentlig sku konsumeres som medisin. Moltebærsaft ska egentlig modnes
noen måneder.. men vi hadde ikke så lang tid på oss og åt safta med skje etter ca 2 min lagring.
Etter invitasjon på margebein i nabolaget og grundig bespisning tok op med seg en pose med udissekerte reinskanka inn for tidsfordriv. Undertegnede og Jan spilte rypefri blues mens OP banka takten med reinskankan. For dem som ikke hadde muckboot va det duka for tørking av sko og skosåla. OP hadde lagt sålan inn i steikeovn... som selvfølgelig ble glemt der. Sålan va krympa til str 22 og OP prøvde forgjeves å seriekoble dem.
 |
| Roald har tatt kveld |
I bygda hadde vi gått til innkjøp av 1 stk garn med splitterny garnpinne av plast som vi satte over en bukt. Viddas krokodiller va det nok av og noen fine sik hadde forvilla seg inn i garnet. Vi heiv oss i salting og røyking av sik og følte oss primitive og hensatt til urtiden.
Dagen etter tok jeg og jan en lang spasertur mot vest. Det va kun en spasertur siden det va kjemisk fritt for fjærkledde høner, og hagla slang liksom plagsomt på ryggen fra side til side og lagde røde gnagsår på byråkratskuldrene Det va heller ingen fjærløse høner å se, men tross dette glei sola rundt på en storslagen himmel og satte sitt lys på den klare høstdagen. Vi vendte hjemover utpå ettermiddagen og va nokså mo i knean og stiv i blikket når vi ankom kåken.
Vi hadde med oss maling inn på vidda som vi etter å ha funnet passelig bekledning prikoverte på hytteveggen. Jan og Op hadde engangsoperasjons-dress på mens undertegnede fant en mere lokal bekledning i sjåen.Vi hadde som vanlig litt for lite maling med men fikk fasaden fin. Det blei en lystig malerunde der vi så ut som forvokste marihøner, rødflekkat over det hele. Junior til undertegnede så ikke akkurat særlig frisk ut etter at jeg hadde vært og slått lens i skråninga. Det blei sånn at man grua seg kraftig til neste lensing, og turte ikke å kaste et blikk på drensen.
Etter en uke med spising, spasering, båttura, maling, fisking, filosofering sto vi i vannkanten og venta på flyselskapets vidunder.
Per som fremdeles va flykaptein takset flyet elegant inn til vannkanten. Han måtte vade et stykke med flymaskin i bånd og ble nok litt klam i vaderan før han fikk ekvipasjen til stranda.
Vel oppe i lufta gjesper kapteinen, spør om jeg har lyst å fly? Og før han får svar legger han seg ned for å sove. Jeg tok tak i stikka, strekte hals over dashbordet(heter det dashbord i fly?) og prøvde å holde kursen. Fly mot bygda var ordren. Jeg studerte instrumentene og gps`n og fant ut at med min erfaring fra mopedinstrumenter va det mye nytt å lære. Jan ble urolig i bakseta og kom med kloke ytringer om høyde og breddegrad. Det gikk tilsynelatende fint. Når jeg holdt på med en sving over bygda våkna kaptein og tok over ekvipasjen og skrudde og vridde på alle instrumenter og knotter før vi mykt landet på Suopatjavri.
OP hadde svetta i longsen lenge nok fant han ut, og hadde stø kurs mot det nye hotellet. Jeg og Jan hadde belaga oss på å bo i en noe mer primitiv kåk, men før vi fikk ensa oss hadde OP tatt nyunderbuksa og tannbørsten under armen og sjekka inn på trippelrom med badstu. Han hadde rett og slett ikke planer å fjerte en natt lenger i soveposen.
Etter filosoferinger på den lokale kneipen med bygdefolkene ut i de små timer avslutta vi jaktturen under rene laken.
|
|
Vi hadde fått låne båt og ny motor
påhengsmotor type Suzuki 2,5 hk og så frem til å cruise på vannet. Båten va lang, smal og særdeles solid. Vi sleit en halvtime med å få den sjøsatt og starta mot sørenden med hagler, hunder, tyttebærspann, snus, og kaffekjele. 
Påhengsmotoren va liten og nett veide nok ikke meir en et par kilo med 6 liter bensin på tanken. Jan va satt i baugen for å holde utkikk etter store skjær mens OP satt i midten og stabiliserte. Jeg fikk den store æren av å styre hurtigruta.
Innkjøring e viktig med nye motora og vi gikk på halv gass. Likevel spruta det vann om bord på grunn av den krappe sjøen. Etter en liten stund begynte OP å bli urolig siden båten blei meir og meir sjøsatt og tung av vann. Jan ensa ingenting, han holdt på å øve inn en ny joik sleit med de siste frasan i andre verset. Da han kommer til seg sjøl, reiser han seg brått opp i skipet og peker febrilsk mot attskotten, han har oppdaga nokka som ikke stemmer
slår du lens? Spør han meg
å peke febrilsk. vannsøylen står opp mellom fotan mine og til våres store forskrekkelse oppdage vi at det mangle nugle
. 
For de uinnvidde e nugle en liten rund avlang dings som ska holde havet på utsida av båten. Vel det va en ting å gjøre, OP sin lillefinger passa utmerket i hullet og han satt på skeiva mens vi vendte kursen mot nærmaste nes. Vi kom oss i land, inspiserte OP sin finger som ligna en sprengt grillpølse etter landgangen, og eg heiv meg i nuglekonstruksjon Det å konstruere nugle e en nokså enkel affære man treng følgende:
1 stk bjørk
1 stk kniv
6 min ledig kapasitet
Det e jo nesten litt merkelig med den jakta. Sjøl om man veit at de fjærkledde udyran har dratt på høneferie til Indre Billefjord, Taskeby, Nikkeby, London eller andre storbya, så pakke man hagla i god tru
det kan jo være at dem har returnert og sitt på kvær haug og kakle som før
Vi starta fra samme flyplass i år. Flykapteinen va av samme kaliber i år som i fjor og flyparken va den samme. Op hadde gått fullstendig amok på butikken og kjøpt 1 kasse med dryteck, 1 kasse med hodelykter, og 49 lange brødstompa. Undertegnede hadde bytta ut fjellstøvlan med Muckboot. Sjøl om Lars Monsen mener at man må trekke ut 4 tånegla/km med sånne fottøy, satsa eg på at det sku gå bra.. med mine for anledningen små og velfriserte tånegla. Vi hadde stoppa i Karesuando og handla kjøtt nok for en hel bataljon. Av andre ting som blei handla ska ikke benevnes men hadde vi blitt stoppa i tollen hadde vi kanskje måtte jakta i Finnland med utgangspunkt Muonio. Kanskje hadde det vært best, kem veit, men vi kom oss velberga inn til jaktmarkene. 
Gi tilbakemelding
Tips en venn
Skriv ut