Høstjakta 2005

Jan Elvenes

Deltakere på årets jakt

Jan er jaktlagets lege som har et alvorlig og høytidelig ansvar for human avliving av ryper med fjær, og skånsom oppliving av jaktlagets deltakere. Oppliving av mange forskjellige årsaker, men mest behov i begynnelsen og slutten av jaktuka.Han er den eneste jegeren på jaktlaget som ikke har hund, men har stor koffert som består av tapletta(tabletta)for kurering av kuppelhoder og dårlige knær. Jan har vært med som jeger siden starten.

Roald Elvenes

Roald, bror til Jan, jaktlagets skrivbent,jeger med 2 irsk settere, medbragt dårlig kne ,noe dårlig gåarlag,og 14 forskjellige hundefløyter rundt halsen. Bagasjen består i hovedsak av store hauger med bederva kutarma, og en dunge med hjemstrikka lesta, grunnet stadig våte føtter. Ofte observert, brølende, løpende i gummimyra med løse skolissa, hes i stemmen med uryddig hårfasong.

Torbjørn Andersen

Toby er jaktlagets biloppretter, humørspreder, og storsover. Toby har stadig halvbokna kommentara som setter spiss på dagen. Medbragt 1 år gammel irsksetter og desinfeksjonsmiddel for såre tomla.Tobben har også vært med siden Metusalem gikk i knebukser med hampetråseler!

Hans Erling Rekkbø

Hans er ny av året og har fungert som jaktlagets pellementmaker, han jakter med Ungarsk vizsla og har en spesiell evne til å forsere blautmyr med snorkel. Hans er også ofte observert med båt på slep uansett hvor han drar.

Finnmarksjakta

Jaktstart

Mange jegere hadde tatt turen til Finnmark på jakt. Det var tett mellom bilene enkelte steder, jeg trur nok mange jeger har vært stabla på hverandre og gått sikk sakk mellom hverandre.

Nedlessa pram

I år var den lokale skysskaren bytta ut med Hans Erling, Båten til Hans var liten, så vi måtte gå to turer over. I første runde mista skipperen nesten propellen, splinten datt ut på vei over storhavet, og den store katastrofen blei proklamert i båten. Hans som er den fødte problemløser klarte imidlertid å konstruere ny propellinnfatning av gamle underbukse, og fikk oss alle over til kontinentet trygt og godt.

Avkledningsmønøver

Siden vi alle i det daglige har et virke som ikke akkurat produsere maratonløpere, så føltes nok vandringen inn til jaktmarkene som ekstra lang, men Hans som har toppmoderne GPS, oppmuntra oss alle underveis med gjennomsnittsfart, høyde over havet koordinata, kor mange skritt vi hadde gått, og hvor mange cm det var igjen.

Jan teller stjerner

Hans mater i ovn

Omsider kom vi frem i stupmørkna, etter å ha snubla i steiner og tuer, uttørka, utsulten etter å ha delt og konsumert 1 stk mikroskopisk brødskive med brunost og drukke vann i bekken. Knestående og lykkelig satt vi på hyttegulvet og var forundret over at vi overlevde turen inn i år også

Jakta

Normalt så e det Roald som sprett opp først, men , men Hans va oppe i grålysningna med sjithast, i mørkna fant han ikke utedassen og trødde til knes i myra og la en høvelig bredbandskabel. Hans hadde medbrakt cubanske sigarer og feira at det va jaktmorran med en feit sigar. Resten av gjengen karra seg opp i tett sigarrøyk og fant en smilanes kar i makkoen. Hundan jakta utmerket denne dagen, Marko va litt drøy i slagan men tok seg snart inn igjen. Litt uprovosert sludd møtte oss på vei tilbake, men ellers var det helt strålende forhold med tamme ryper og god vitring.

Glad jeger

Hans skyter ryper for Barek

Barek av Miessevárri utviklet seg enormt i løpet av jakta, Eier og fører Hans gikk nesten av hånd han også, blaute myrer ensa ikke ekvipasjen. Barek rapporterte konsekvent i alle situasjoner og det ble svært jaktbart. Barek apporterer sin første rype

Hans Barek Vilja

Hans forklarer hendelsesforløpet

I en av situasjonene gikk både Arco og Barek i stand på hver sin kant av en haug. Det va på slutten av dagen og undertegnede hadde ikke så mye næring igjen å traske rundt den 500 meter lange myra. Hans skritta med den største selvfølge over og skaut fuggel for Barek først. Da kommer gamlingen som et utskutt prosjektil over åsen og apporterer rypa som ble felt for Barek, avleverer denne, og raser tilbake over haugen i stand igjen, her må man få med seg alle situasjonene

Konsumering av mat

Eting

Hans som har behov for næring hadde lurt med seg en halv rein inn, så vi kokte buljong fleire av dagan. Normalt var vi så sultne rundt gryta at kjøttet var vel knapt dyppet ned i vannet før den brutalt ble konsumert så det knaka i gamle plomberinger. Drytecmaten ble likevel konsumert innimellom for å ikke risikere å miste den eminente kroppsfasongen.

Hero

Hero

Hero sitter og følger med alt går rett for seg. Som hund så eier, sjekk benstillingen!

Arco apporterer dolly

Arco som normalt svømmer som en råtten trestokk imponerte med sine apportegenskapa etter donald duck

Jan som malemester

Jan debuterte som malemester og malte den store vedkassen. Arbeidet foregikk under kyndig veiledning og heiarop fra resten av det arbeidsomme jaktlag.

BVS

Undertegnede og Hans fant et kraftig behov for ikke bare å pusse hagla men også skrubbe stellet etter mange dagas svetting i longsen. Det va nesten blitt sånn at man måtte banke kompisen i fjellbjørka for å finne strålen. Ute fant vi to gamle tyttebærspann som vi ordna klar til den store oppgaven. Siden vanntemperaturen i vatnet ute sannsynligvis ville føre til at vi ikke fant redskapen, varma vi både skrotten og vann inne, Vi hadde høytidelig deling av 1stk såpestykke med brødkniven med et dommerpanel som ikke va helt enig i knivtypen. Så skred vi ut i myra og fikk senka den bedrøvelige redskapen ned i 1 stk tyttebærspann og fikk nytt liv og vanntrykket tilbake. Longsene reiste vi opp etter veggen for mykning.

Tommelproblema

Undertegnede skada tommelen på topplevelen, og så for seg amputasjon og tommelprotese av bjørk, men Toby hadde desinfeksjonsvæske som ble benyttet med stort hell.

Våpenpuss

Toby og Hans har halvautomathagler og puss av denne var et alvorlig tema.

Hvordan var nå dette???, her var det mobbing dersom ikke alt klikka på plass etter første forsøk.

Snøvær

Vi hadde utrolig fine dager. Det kom snø en av nettene, men dette gjorde ikke forholdene vanskeligere. rypene trykte godt og vi fikk mange situasjoner. Mobildekningen er heldigvis dårlig på vidda, men jan prøvde å få dekning ved å heise mobilen opp i en plastpose på tv antenna. Dette funka bra mhp sms men telefonsamtaler var problematisk for oss som ikke rager over 2 meter.

Hjemveien

Hjemveien var ikke så traumatisk, en mulig årsak var at formen var betydelig bedre og intrykkan fra jakta skapte ekstra energi.

propellen var surra forskriftsmessig og hjemturen skulle forløpe uten dramatikk.

GPS

For å være på den sikre siden(det va jo meldt om skodde på kysten) tok Hans frem GPS for å sikre at vi starta i rett retning og ikke risikerte å havne til Island. En særdeles fornøyd gjeng konkluderte med at jaktturen var over. Resten av historien er ikke skrevet, men blir tatt opp i muntre sammenhenger gjennom vinteren over en rypemiddag eller tre.